"Ingen gjør sånn!" En studie av hvordan bekymring knyttet til barns seksualitet møtes på en barnevernfaglig arena.

Master's thesis in Social workBarn er seksuelle. Verdens Helseorganisasjon (WHO 1974) definerer seksualitet som en integrert del av menneskets personlighet. Barn uttrykker sin glede, men også sin frustrasjon og usikkerhet via atferd. Det gjelder også seksuell atferd. Barn kommuniserer omkring egne seksuelle erfaringer, stiller spørsmål om ting de lurer på og utforsker kroppen i lek alene eller sammen med andre. Utfordringen oppstår dersom seksualiteten barnet viser strider med voksen konstruksjon av barns seksualitet. Voksne kan generelt oppleve det vanskelig å skulle møte et barns seksualitet på en hensiktsmessig og trygg måte. Hvordan er det da dersom seksualiteten som uttrykkes oppleves bekymringsfull? Dette søkes belyst med følgende problemstilling: Hvordan møter barneverntjenesten bekymringer knyttet til barns seksuelle atferd? «Ingen gjør sånn!» er en kvalitativ studie der tekstanalyse benyttes som metode. Empiri hentes fra åtte journaler fra to ulike barneverntjenester. Analysen bygger på teori hovedsakelig knyttet til symbolsk interaksjonisme, barneperspektiv og sexologi. Kunnskapsgrunnlaget er valgt med et ønske om å belyse det som skjer når bekymring knyttes til et barns seksualitet. Via barneverntjenestens dokumenter, dannes et bilde av det som skjer i møtet mellom barnets uttrykte seksualitet og de voksne rundt. Empirien viser hva som skal til før bekymring meldes til barneverntjenesten. Seksualiteten må være tydelig, gjentas over tid og berøre andre barn negativt. Tydelig i denne sammenheng, vil si at seksualiteten må være av en slik karakter at de voksne ikke kan unngå å se den. De kan ikke late som om den ikke eksisterer. Likevel er det nettopp det de gjør. Empirien viser hvor lett barnet stoppes i sin frie fortelling knyttet til egen seksuelle erfaring og nysgjerrighet. Den viser at fokus flyttes fra barnet, seksualiteten og utfordringene knyttet til det som skjer. Den viser voksne som på grunn av egen usikkerhet overlater barnet til selv å skulle ta ansvar for egen situasjon. Empirien viser imidlertid også at når voksne prater med barnet, så får de svar. Ved å ta barnet på alvor og la det presentere sin opplevelse, får de en tydeligere beskrivelse av situasjonen. En tydelighet som gjenspeiles i de vurderinger som gjøres. Analysen av de funn som gjøres, kan sees i sammenheng med den pågående forskningen knyttet til barns resiliens. Den kan også være med å belyse den offentlige debatten knyttet til barns rettssikkerhet, samt voksnes manglende rapportering til barneverntjenesten. Barn er seksuelle, men de trenger kompetente voksne som våger å guide dem i utviklingen av en sunn seksuell helse